|
19.30 |
|
|
19.30 |
|
|
I
NB – on terms and acronyms in the article:
The acronym NS stands for National Samling (National Gathering) – a nationalist (and) socialist party.
The following is my personal translation - also note that the term ‘Milorg’ was an abbreviation for Militær organisasjon (Military Organisation), the armed resistance against German occupation. Its task was to aid an eventual Allied invasion. It was therefore largely dormant but became active in sabotage etc. during the last year of the war. (My note, AMD)Ingerid Hagen and Jon Jerstad, the film creators, wrote in the liberal newspaper, Dagbladet:
http://www.dagbladet.no/kultur/2006/06/03/467955.html
http://wap.dagbladet.no/kultur/2006/06/03/467955.htmlA confrontation with our war history
Monday 5 June, NRK shows a documentary movie about Svein Blindheim, «War Hero Out Of Step». The documentary tells the story of Norway’s failure and intolerance of dissentients, and a culture of suppression that has controlled our country after the war.
By Ingerid Hagen, historian and documentary moviemaker, and Jon Jerstad documentary moviemaker
Saturday 03.06.2006, 05:40, updated 12:10WHEN WE TALK about a culture of suppression, we normally think of how Norwegian authorities during the Cold War resented openness around the problematic sides of the periods of occupation and imminently after the war. What was the project of the authorities? Why was it so important to create a uniform societal debate and historiography? At first sight, the answer seems to be buried in the Cold War’s fear inspiring enemy image, and the Labour party’s need for control. If we look a bit closer, it may be that we will come across something even more unpleasant. To fiddle with long established truths may be repulsive.
Is it not on the border of treason to say that the Labour Party, under the leadership of the Nygaardsvold Government, was responsible for letting the German attack on Norway happen 9 April 1940? Furthermore that Quisling had nothing to do with the German attack on Norway; that Milorg only was active in sabotage against the Germans the last year of the war; that Norwegian business and industry contributed substantially to the German armament industry; that the Norwegian communists who were participated in active resistance work long before Milorg, instead of being thanked for their war efforts, were prosecuted during the Cold War.
If these are relevant questions, we as a nation will have to confront our own self-image and re-write history. The reality may prove to be less flattering than we are used to hearing. It is natural to react with irritation and anger on such allegations, since we are brought up with a fairy tale story about the war effort.
THE POPULAR ENTHUSIASM after the war seems to have been used consciously by government for the restoration of the country. We got the traitor trials as a national purification process, which more that anything split the country in two groups: The good and the bad; “Joessinger” and the others – a simplified black/white mentality which is far removed from general knowledge of human nature.
Ca. 40.000 members of NS were tried and branded as traitors, with the result that they and their families, some hundred thousand people all together, lost “a generation or two” of their lives.We thus started developing a type of national mental handicap, and a need for suppression was created because people naturally knew by self-sight how conditions were during the war. We continued the unidirectioning during the Cold War when the Norwegian Communists, and to some extent all oppositionals, were placed in the same category as the NS-members.
Reality was of course not black/white during the war. Most were grey. Only a small minority of the Norwegian population were active in the resistance. As the Lund-Commission dealt with surveillance of oppositionals and the secret services, we now need to look behind the heroic war image which has been impressed on us all. We need a new national purification process and a re-writing of history.
IN THAT CONNECTION it is pleasant that there still are surviving central participants from this period who has not been part of the culture of suppression. One of the most interesting is the war hero and Kompani-Linge veteran Svein Blindheim.
In spite of his soon to be 90 years, he can still enrich our historical consciousness. He has been eyewitness and central participant both in Norway and internationally and make it possible, through his war-experiences and professional insight both in the history profession and defence, to give us a larger and more nuanced picture of the connections between the events in the time before 9 April 1940, during the occupation and what happened during the Cold War. Earlier it has been impossible to present such a coherent exposition, due to locked attitudes and ideological patterns in defence institutions and with the Authorities.
SVEIN BLINDHEIM has as a person been a conscientious and ethically motivated critic of injustice in society, and has had this as a guiding rule for everything he has done in life.
When he arrived in England in 1941, he was personally recruited by Martin Linge to the British organisation Special Operations Executive (SOE). Later during the war, he came to play a major role in the re-orientation of Milorgs policy to a more active line, such as using sabotage and other means in the resistance fight. He became renown as a fearless and systematic resistance fighter and became leader of the staff in the most important Milorg-district, D13.
Until liberation, 100 actions were performed under his leadership in the greater Oslo area, such as blowing up the War School in Oslo in November 1944. Svein Blindheim was highly decorated for his war efforts, and could have made a brilliant career after the war.
There was, however, an element of opposition, criticism and a search for truth, which in the last case determined his destiny as a professional military man. He adjusted for a while, was for some years associated with the defence staff’s E-service and worked with the organisation of Stay-Behind groups. In 1953 he trained Finish agents in Finland, who were sent into the Soviet-Union on espionage missions for Norway. As the Cold War developed, he began to criticise openly NATO and the Norwegian nuclear policy. Blindheim’s out of steps as a military professional were not tolerated. Soon he fell in disfavour and was made a «people’s enemy» by the Authorities and the officers corps.
In 1978 he was sentenced to 75 days of imprisonment for a breach of his military promise of secrecy when he stood forward and confirmed the story about the Norwegian espionage operations against the Soviet-Union from Finland in the 1950s. Norwegian authorities denied that this had taken place, even though the operations were publicly known in Finland already in the 1950s.BLINDHEIM'S DESTINY is a good example of how the authorities have managed to curb a critical voice. Concerning the war history, Blindheim's version is professionally documented, but does not fit the official Norwegian version of the war and the resistance fight. Research done in relation to the film projects shows that for decades, it has been problematic for younger researchers to do critical research on war history, if you would like scientific advancement in universities and colleges.
It is high time we take our own history seriously and that we look at ourselves as a grown-up nation that can take the responsibility for our own acts. The TV-documentary “War Hero Out of Step” is a good foundation for a further debate.”
Norwegian original:
http://www.dagbladet.no/kultur/2006/06/03/467955.html
Et oppgjør med vår krigshistorie
Mandag 5. juni viser NRK en dokumentar- film om Svein Blindheim, «Krigshelt i utakt». Filmen forteller historien om Norges svikt og intoleranse overfor annerledestenkende, og om en kultur av fortielse som har styrt landet vårt etter krigen.
Ingerid Hagen Historiker og dokumentarfilmmaker, Jon Jerstad dokumentarfilmmaker
Lørdag 03.06.2006, 05:40
oppdatert 12:10
NÅR VI SNAKKER om fortielseskultur, tenker vi gjerne på hvordan norske myndigheter under den kalde krigen avskydde åpenhet rundt de nasjonalt problematiske sidene ved okkupasjonstiden og den umiddelbare etterkrigstid.Hva var myndighetenes prosjekt? Hvorfor var det så viktig å skape en ensretting i samfunnsdebatt og historieoppfatting? Ved første blikk kan svaret se ut til å ligge begravd i den kalde krigens fryktinngytende fiendebilde, samt Arbeiderpartiets behov for kontroll.
Ser vi litt grundigere etter, kan det være at vi støter på noe mer ubehagelig. Det er det fortielseskulturen har lært oss. Å pirke borti for lengst etablerte sannheter byr oss imot.
Er det ikke for eksempel på grensen til å være landsforræderi å si at Arbeiderpartiet, under ledelse av regjeringen Nygaardsvold, var ansvarlig for at det tyske angrepet på Norge kunne skje 9. april 1940? Videre at Quisling ikke hadde noe med det tyske angrepet på Norge å gjøre, at Milorg kun drev aktiv sabotasje mot tyskerne først det siste året av krigen, at norsk næringsliv og industri bidro betydelig til tysk rustningsindustri, at de norske kommunistene, som drev aktivt motstandsarbeide lenge før Milorg, i stedet for takk for sin krigsinnsats, ble forfulgt under den kalde krigen.
Hvis dette er relevante spørsmål, må vi som nasjon ta et oppgjør med vårt eget selvbilde og omskrive historien. Virkeligheten kan vise seg å være mindre flatterende enn vi er vant til å høre. Det er naturlig å reagere med irritasjon og sinne på slike påstander, siden vi er flasket opp med en eventyrfortelling om krigsinnsatsen.
BEGEISTRINGEN i folket etter krigen synes myndighetene å ha brukt bevisst i gjenreisningen av landet, vi fikk landssvikoppgjøret som en nasjonal renselsesprosess, som mer enn noe annet delte folket i to grupper: De gode og de dårlige, jøssinger og de andre - en forenklet svart/hvitt-tenkning som ligger ganske fjernt fra alminnelig menneskekunnskap.Ca. 45 000 NS-medlemmer ble dømt og stemplet som landssvikere, med det resultat at disse og deres familier, noen hundre tusen mennesker til sammen, ble fratatt «en generasjon eller to» av sine liv. Vi begynte med dette å utvikle en form for nasjonalt mentalt handikapp, og et behov for fortielse ble skapt fordi folk jo visste med seg selv hvordan det hadde vært under krigen. Vi fortsatte med ensrettingen under den kalde krigen da de norske kommunistene, og til en viss grad alle opposisjonelle, ble plassert i den samme bås som NS-medlemmene.
Virkeligheten var selvfølgelig ikke svart/hvitt under krigen. De fleste var grå. Det var bare et lite mindretall av den norske befolkningen som gjorde noe aktivt i motstandskampen. Slik Lund-kommisjonen tok for seg overvåkningen av opposisjonelle og de hemmelige tjenestene, trenger vi nå å se bak det heroiske krigsbildet som har preget oss alle. Vi trenger en ny nasjonal renselsesprosess og en omskrivning av historien.
I DEN FORBINDELSE er det gledelig at det fortsatt finnes gjenlevende sentrale aktører fra denne perioden som ikke har vært en del av fortielseskulturen. En av de mest interessante av disse er krigshelten og Kompani-Linge veteranen Svein Blindheim. Til tross for sine snart 90 år, kan han fortsatt berike vår historiske bevissthet. Han har vært øyenvitne og sentral aktør både i Norge og internasjonalt og muliggjør i dag, gjennom sine egne krigserfaringer og sin faglige innsikt både innen historiefaget og forsvaret, å gi oss et større og mer nyansert bilde av sammenhengen mellom hendelsene i tiden før 9. april 1940, under okkupasjonen og det som skjedde under den kalde krigen. En slik sammenhengende fremstilling har det ikke vært mulig å presentere i Norge tidligere på grunn av fastlåste holdninger og ideologiske føringer i forsvarhistoriske institusjoner og hos myndighetene.
SVEIN BLINDHEIM har som person vært en samvittighetsfull og etisk motivert kritiker av urett i samfunnet, og har hatt det som rettesnor i alt han har foretatt seg i livet.Da han kom til England i 1941, ble han personlig rekruttert av Martin Linge til den britiske organisasjonen Special Operations Executive (SOE). Senere under krigen kom han til å spille en hovedrolle i omleggingen av Milorgs politikk til en mer aktivistisk linje, som å ta i bruk sabotasje og andre virkemidler i motstandskampen. Han fikk ord på seg for å være en uredd og systematisk motstandsleder og ble stabssjef i landets viktigste Milorg-distrikt, D13.
Fram til frigjøringen ble det i Oslo og omegn gjennomført omkring 100 aksjoner under hans ledelse, blant annet sprengningen av Krigsskolen i Oslo i november 1944. Svein Blindheim ble høyt dekorert for sin krigsinnsats og kunne ha gjort en strålende militær karriere etter krigen.
Det var imidlertid et element av opposisjon, kritikk og en søken etter sannhet som i siste innstans ble bestemmende for hans skjebne som yrkesmilitær. Han tilpasset seg en stund, var noen år tilknyttet forsvarstabens E-tjeneste og arbeidet med organiseringen av Stay-Behind grupper. I 1953 trente han opp finske agenter i Finland som ble sendt inn i Sovjetunionen på spionasjeoppdrag for Norge. Etter hvert som den kalde krigen utviklet seg, begynte han åpent å kritisere NATO og norsk atompolitikk. Blindheims utakt som yrkesoffiser ble ikke tolerert. Snart falt han i unåde og ble gjort til «folkefiende» av myndighetene og offiserskorpset.
I 1978 ble han dømt til 75 dagers fengsel for brudd på sitt militære taushetsløfte da han sto fram og bekreftet historien om de norske spionasjeoperasjonene mot Sovjetunionen fra Finland på 1950-tallet. Norske myndigheter benektet at dette hadde funnet sted, selv om operasjonene var offentlig kjent i Finland allerede på 1950-tallet.
BLINDHEIMS SKJEBNE er et godt eksempel på hvordan myndighetene har greid å kneble en kritisk røst. Når det gjelder krigshistorien, har Blindheims versjon faglig belegg, men passer ikke inn i den norske offisielle versjonen av krigen og motstandskampen. Undersøkelser gjort i forbindelse med filmprosjektet, viser dessuten at det i flere tiår har vært og fortsatt er problematisk for yngre historikere å drive kritisk forskning på krigshistorien, dersom man ønsker et vitenskaplig avansement innenfor universiteter og høgskoler.Det er på tide å ta vår egen historie på alvor og se på oss selv som en voksen nasjon som kan ta ansvar for sine handlinger. Tv-dokumentaren «Krigshelt i utakt» er et godt grunnlag for en videre debatt.
TV program announcements:
19.30
(20.30)
Krigshelt i utakt (ttv)
Norsk dokumentar. Krigshelten og Kompani Linge-veteranen Svein Blindheim tar et oppgjør med vår nære historie, mytene om den andre verdenskrig og det nasjonale selvbildet vi har skapt etter krigen. Først nå, over 60 år etter og når han selv nærmer seg 90, er det mulig å fortelle hans historie.
19.30
Krigshelt i utakt (ttv)
Norsk dokumentar. Krigshelten og Kompani Linge-veteranen Svein Blindheim tar et oppgjør med vår nære historie, mytene om den andre verdenskrig og det nasjonale selvbildet vi har skapt etter krigen. Først nå, over 60 år etter og når han selv nærmer seg 90, er det mulig å fortelle hans historie.
I