Aftenposten 1 Juni 1988
En krigsmedaljes bakside
Av Helge Seip
Høyesterettsadvokat Didriksen gjorde et fortjenstfullt arbeide med sin bok «Industrien under hakekorset», som utkom for vel et år siden. Hans fremstilling måtte gi mange adskillig å tenke på. Som direktør i Norges Industriforbund gjennom mange år hadde han også spesielle forutsetninger for å bringe frem historisk materiale av stor verdi. Jan Didriksen selv var, som aktiv motstandsmann, ikke alltid imponert over de holdninger ledende kretser i Industriforbundet viste i forskjellige faser under krigen. Det er desverre et faktum at ledende folk innen norsk industri i en lengre periode plasserte seg utenfor motstandskampen eller på siden av de mer aktive begivenheter, selv om det også var ledende motstandsskikkelser blant industrifolk.
Ulovlig votering
Når Jan Didriksens arbeid med disse spørsmålene igjen er blitt toppaktuelt, skyldes det de nye opplysninger han nå kan presentere om merkelige forsvinningsnummer for materiale som skulle dannet grunnlag for en mer omfattende behandling av saker om økonomisk landssvik. I bladet Norges Industri for mai i år (nr. 5 / 88),minner Didriksen først om at det i virkeligheten var en xxxx(uleselig)xxx votering i Industriforbundets hovedstyre i august 1941 som hindret at et mistillitsforslag fra direktør C. W. Egen fikk flertall. – ved at de som forslaget var rettet mot selv deltok i avstemningen.
Var søkk borte
Langt mer alvorlig, og hittil ganske ukjent for almenheten, er imidlertid opplysningen om at arkivene fra den såkalte «Nemden for Industri og Omsetning», som virket fra mai 1940 til mars 1941 simpelthen forsvant før materialet kunne bli brukt til oppklaring av økonomisk landssvik. Det er ille nok at riksadvokaten først på nyåret 1947 ga ordre om efterforskning for å finne arkivene. Verre var det at man i oktober samme år måtte konstatere at de 3-5 arkivskapene det gjaldt, som antakelig hadde vært oppbevart på loftet i Justisbygningen var søkk borte.
Jan Didriksen mener selv at «hvis arkivene var kommet for dagen, ville det fått vidtrekkende konsekvenser for rettsoppgjøret vedrørende økonomisk landssvik. Enten måtte oppgjøret blitt vesentlig utvidet eller oppgjøret skrinlagt i sin helhet.» Det er ordene fra Industriforbundets mangeårige direktør. På bakgrunn av den interesse som hele landssvikoppgjøret har fått, bl.a. etter TV-serien om Vidkunn Quisling, burde det være en oppgave for politi og historikere i fellesskap å søke nærmere opplysninger om dette oppsiktsvekkende, og for enkelte svært beleilige forsvinningsnummeret.
Ennå må det da leve noen som vet.